Magcom skulle ta opp arven etter Simonsen. Magcom (navnet henspeiler på at telefonen er produsert i Magnesium som skulle gi redusert stråling) ble etablert i 1999, og lanserte sin første og siste mobil i 2001. Dette dristige lille norske industrieventyret havarerte i startgropen, av mange årsaker.
Noen vil hevde at telefonen i seg selv ikke var god nok i konkurransen med de store internasjonale leverandørene som på den tiden giret opp modellutvalget. I 2001 hadde Nokia 9000 vært på markedet et par år, og 9100 var varslet. Innvendingene gikk på at telefonen
- var for dyr (8.000 kroner)
- for stor
- hadde utvendig antenne
- kun sort/hvit skjerm
- manglet blåtann
- hadde hverken GPRS eller 3G
- var en risiko hvor vil jeg få service hvis magcom går konkurs?
På den annen side var Magcom er fabelaktig produkt med mange sterke sider. Super "look and feel", den ligger godt i hånden (ihvertfall en mannehånd), den har antiskliriller på baksiden, skjermen er stor og tydelig, synkronisering med PC går greit, og den har mye av det som ble forventet av en topptelefoni 2001; wap og html-leser, sms, PDA-funksjonalitet, epost, 3-bånd (900, 1800 og 1900), IR og spill. Tastene er store og gode å bruke, navigering er enkel og menyen intuitiv med rask tilvenning, og 27 linjers skjerm.
Telekomsynserne har derfor aldri kunnet konkludere hvorfor dette gikk galt, men galt gikk det. Qfree kjøpte restene av boet, og hadde først planer om å videreføre produksjonen. Etterhvert ble det også skrinlagt, og man satt igjen med planer om å utnytte Magcoms software. Det er ukjent for Mobilmuseet om den norskutviklede programvaren virkelig ble utnyttet av Qfree. I sum ble derfor Magcom et fabelaktig, men meget kortvarig industrieventyr. I tillegg til utfordringene med selve produktet varte produktutviklingen og produkssjonssettingen for lenge. Mobilen skulle ha vært på markedet mye tidligere, og kunne da ha fått et større gjennomslag. Selskapet hadde heller ikke tilstrekkelig med midler til å holde liv i produktet lenge nok, 5 måneder var antagelig for kort tid til å bli en etablert aktør. I tillegg var produktspekterer antagelig alt for smalt med kun en modell.
Magcom fikk mye oppmerksomhet i sin tid, Google gir knapt en halv million treff (for sportsidioter kan det være interessant å vite at dette er 4 ganger så mange treff som Åge Hareide), og omtalene er godt fordelt internasjonalt.
Restlageret av mobiler ble solgt som konkursvare i august 2001, bare 5 måneder etter at telefonen var tilgjengelig i markedet. Prisen var da 2.500 kroner. Det nederste bildet her viser styreformann Harald Nordvik fra lanseringen av Magcom.
Mobilmuseets utgave er omtrent ubrukt, i original forpakning, med alt ekstratustyr: Billader, bilholder, veske, handsfree og synkroniseringskabel. Telefonen veier 157 gram.
Magcom er donert av Magcom.
Comments