M81 fra den taiwansk(/tyske) produsenten ble solgt som støv- og støtsikker. Det kan se ut som om dette var motivasjonen for dem som valgte denne modellen; kombinasjonen av hard plast og gummi gjorde den bestandig mot det meste.
BenQ-Siemens M81 veier 96 gram og måler 105,3 x 47,5 x 18,4 mm. Mobilmuseets litt slitne eksemp, som er donert av Nordialog Oslo, er uten batteri.
S68 var den første mobilen som kom til Norge fra det senere fallerte BenQ-Siemens. Den var tilgjengelig i butikkene i april 2006. Mobilproduksjonen og merkenavnet til Siemens, som ble overtatt i 2005, holdt ikke mye mer enn et år etter at taiwanske BenQ overtok. De nye eierne fortsatte Siemens' modellserier, en av dem var S-serien. Kombinasjonen av børstet aluminium, firkantet design og hard gummi samt lav pris gjorde at den fikk en god mottagelse, men ikke god nok til at denne og de senere tilsvarende gode mobiler kunne redde BenQ-Siemens fra undergang. Kanskje var det rett og slett det kryptiske navnet, og ikke mobilkvaliteten, som gjorde at det nye merket fikk så kort levetid.
Dette må være en av de aller siste BenQ-Siemens'ene som ble lansert på det norske markedet. Og, tragisk nok, det er en god mobil som hadde fortjent langt bedre enn å gå til bunns med den fallerte mobilgiganten. Den er produsert i metall, og gir et meget solid inntrykk, uten å være for tung, og minner alt i alt mye om Motorolas suksessmobil Razr. Når man holder denne mobilen i hånden kjennes det som ekte vare, og er et langt skritt fra plastikkmobilene som preget Siemens-porteføljen de første årene etter årtusenskiftet, og som hadde en så dominerende posisjon i den nedre del av det norske mobilmarkedet. Hengslene i overkant gir fra seg en solid kneppelyd når flappen er helt åpnet. Innvendig sitter en passe stor skjerm med god oppløsning, den fungerer rimelig greit i dagslys. Tastene er flate og meget gode å benytte, og kameraet "ruller" slik at det brukes både som videokamera og eksternt kamera.
Februar 2009
Det tyske industrikonglomeratet Siemens startet med mobilproduksjon tidlig. Mobilmuseets samling, som rommer 20 modeller produsert i årene fra 1995 til 2005, viser hvorfor de industrielle tyskerne i 2005 ga opp denne satsingen. Her er ingen modeller som utmerker seg designmessig, og heller ingen teknologisk avanserte modeller. En typisk Siemensmobil var kjedelig og ordinær, med en ganske god pris. Men billige mobiler har ikke vært nok for å kapre og befeste en posisjon i dette konkurranseutsatte markedet, og mobilvirksomheten ble overtatt av taiwanske BenQ i 2005, selskapet som omtaler seg selv som the global leader of digital lifestyle products. Siemens betalte 250 millioner dollar for å bli kvitt virksomheten.