.

ca 1995 - Simonsen GSM Freeway

Dsc01087 Simonsen GSM Freeway er, så vidt Mobilmuseet har kunnet konstatere, den første og siste GSM-telefonen fra Simonsen. Freeway veier 310 gram (med superbatteri), og måler 190x60x29 mm. Den krever et "helt" simkort. Telefonen er produsert i UK, og batteriet i Japan.

Mobilmuseets versjon er i meget god stand.

Simonsen Freeway GSM er donert av P. Østmoe.

Comments (0) | TrackBack (0)

1970 - 1996 Simonsen Elektro/Communications/Digicom

Årstallet i overskriften kan sikkert diskuteres, men det er Mobilmuseets beste anslag på å estimere når Simonsen var et aktivt firma.

Norge har hatt to mobilprodusenter. Den første het Simonsen, og den andre Magcom. Simonsen startet opp før NMT-tiden, selskapet ble etablert i 1970, og den første telefonen (MT-100) ble lansert i 1977 for det såkalte OLT-nettet. Simonsen var stor på NMT-telefoner på 80-tallet. I mange land var firmaet ledende, og selskapet ble børsnotert i 1984. Ifølge Dagens Næringsliv var dette mobiltelefonenes Rolls Royce. Ved overgangen til GSM falt firmaet av lasset, og la inn mobilårene i 1996.

1988 var antagelig Simonsens beste år, med en omsetning på 95 mill. Ved utgangen av 3. kvartal 1989 var omsetningen 63 mill, med et underskudd på 23 mill. Simonsen ble solgt mange ganger. Første gang i 1989 til kanadiske Novatel, selskapet ble da omdøpt til Simonsen Communications. Dette selskapet holdt det gående et par år, men innstilte produksjonen og åpnet gjeldsforhandlinger tidlig i 1992. Våren 1992 ble selskapet, uten produksjon, solgt til et Hong Kong-selskap, og døpt om til Simonsen Digicom.

Mobilmuseets Simonsen GSM Freeway er en historisk telefon fordi den var den siste som ble produsert av det som var en sentral norsk teknologibedrift på 80-tallet. Dersom Simonsen hadde lykkes med Freeway, kunne denne telefonen vært begynnelsen på en ny æra. Da kunne Norge kanskje vært en del av den nordiske mobileliten, som i 2008 har 50 % global markedsandel (med litt japansk bistand). Som vi vet gikk det ikke slik, og forsøk nummer 2, Magcom, var et særdeles sørgelig forsøk.

Mobilmuseets GSM-telefon er produsert i UK, og batteriet i Japan. Et av problemene til Simonsen kan ha vært å finne produsenter, den engelske produsenten ble kjøpt av Ericsson, og samarbeidet med Simonsen ble da avviklet.

Den mest nærliggende forklaringen til at Simonsen ikke overlevde er at firmaet hadde for stor tro på NMT skulle overleve, og derfor bare gjorde halvhjertede forsøk på å etablere en god GSM-oppfølger. Firmaet hadde også for høye produksjonskostnader. Dette til tross for at deler av produksjonen ble lagt til Hong Kong på slutten av 80-tallet. Simonsens gründer, Willy Simonsen, skrev i Dagens Næringsliv i 1992: "På bakgrunn av norske forskeres deltagelse i utvikling av det nye GSM-mobiltelefonsystemet og SEs erfaring fra utvikling av NMT-telefoner, skulle et samarbeid om utvikling av en GSM-telefon også være mulig, men i så fall bør produksjonen foregå i Norge." Det spørs.

Comments (0) | TrackBack (0)

1987 - Simonsen 752-70

Simonsen 752-70 Når den norske mobilkometen Simonsen kom med sin 752 serie, var mobilene på vei til å bli bærbare. Monstermobilene som krevde egen koffert, og som veide rundt 10 kg, ble på denne tiden erstattet av mindre bærevesker som rommet mobil med håndsett og batteri. Ifølge Norsk Telemuseum var 752-70 en NMT 900-mobil. Andre enheter i denne serien var laget for det første NMT-nettet (450), blant annet 752-50. Modellen som omtales her var den første NMT 900-mobilen fra Simonsen. Den ble produsert på Løkken frem til1990. Samlet ble det produsert 12.000 enheter, som ble solgt i Norge, Sveits, Danmark og Sverige. I 1987, da 752-70 ble lansert, var NMT 900-nettet nylig åpnet. Norge var den gang verdens tredje største mobilland, med 85.000 mobiler, kun slått av Sverige og USA. 1987 var også det året da Nordisk Råd vurderte å forby bruk av mobil i bil.

Continue reading "1987 - Simonsen 752-70" »

Comments (4) | TrackBack (0)

Search

mobilmuseet

  • Jobsvsbezos

Categories

  • Alcatel
  • Alt om Mobilmuseet
  • AP
  • Apple
  • Ascom
  • Bang & Olufsen
  • Benefon
  • BenQ-Siemens
  • Bic
  • BlackBerry
  • BMW
  • Bosch
  • Cat
  • Chess
  • Dancall
  • Doro
  • Emporia
  • Ericsson
  • Google
  • Haier
  • HP
  • HTC
  • Huawei
  • i-mate
  • John's
  • LG
  • Magcom
  • Maxon
  • Mitsubishi Electric
  • Mobilhistorien
  • Mobilmarkedet
  • Mobilpekere
  • Mobira
  • Mondial
  • Motorola
  • Neoi
  • Nokia
  • Palm og Handspring
  • Panasonic
  • Philips
  • Qtek
  • Samsung
  • Siemens
  • Simonsen
  • Smartmobil
  • Sony
  • Sony Ericsson
  • SRA
  • Symphony
  • T-Mobile
  • Telme
  • Vertu
  • Virgin Mobile
  • VK Mobile
  • Wiko
  • Zanco
  • ZTE
  • mobilmuseet
  • Powered by Typepad