.

2010 - Sony Ericsson Zylo

I konkurranse med de stadig mer dominerende smartmobilene på denne tiden valgte SE å lansere denne (og andre) walkman-mobilen. Man må ha hatt forventninger om at slike nisjetelefoner fortsatt hadde et marked, selv i 2010 da iPhone hadde vært på markedet i 3 år. Med hverken kamera eller skjerm i toppklasse, og uten 3,5-inngang for standard øretelefoner, fikk denne mobilen en middels mottagelse ik  markedet.  

Mobilmuseets svarte eksemplar er helt strøkent, men med en stor flekk på innsiden av skjermen. Den har antagelig vært under vann. Sony Ericsson Zylo veier 115 gram og måler 103 x 52 x 16 mm. 

2010 - Sony Ericsson Xperia X10 Mini Pro

Veldig lik sin fetter uten "Pro", men med fysisk tastatur. Pro vil nok ha vært villedende for mange. Den lille skjermen setter begrensninger for hvor profesjonell man kan være, selv om funksjonalitet er på topp, på linje med øvrige X10-modeller.  Til tross for små taster, og et lite tastatur som ikke utnytter den fulle bredden, og som til og med inneholder æ, ø og å, så fungerer det fysiske tastaturet godt, og kompenserer for den ellers ganske lille skjermen.  Prisen i lanseringsåret var betydelig høyere enn for den tastaturløse, men kom likevel godt under tre tusen kroner. 

Mobilmuseets eksemplar er litt slitt. Mobilen veier 120 gram, og måler 90 x 52 x 17 mm. Xperia X10 Mini Pro er donert av M. Gillow.

2010 - Sony Ericsson Xperia Mini

En bitteliten mobil dette, selv i 2010. Mottagelsen var glitrende, særlig fordi den har det meste av funksjonaliteten til storebror, samt en skjerm som på grunn av størrelsen ser svært bra ut. Sjarm, gunstig pris og god batterikapasitet ble fremhevet, samt krav om tilvenning til den lille skjermen. 

Mobilmuseets eksempar av Experia Mini er ubrukt. Mobilen veier 88 gram og måler 83 x 50 x 16 mm.

2010 - Sony Ericsson X10i

Dette var SEs flaggskip i 2010, i skarp konkurranse med først og fremst Apple. Dette var den første Android-mobilen i X-serien, og den ble lansert på et tidspunkt da Google Play hadde fått et betydelig, og kanskje tilstrekkelig antall apper (50.000 i 2010). Med sin "Timescape"-funksjon får brukeren en kronologisk oversikt over hendelser som meldinger, bilder og Facebook. Sammenlignet med iPhone 4 (2010) har X10 en 0,5 tommers større skjerm (4,0 vs 3,5), men er tykkere og høyere.  Dette skyldes bl.a. de eksterne knappene på bunnen av SE som spiser mer plass. Skjermoppløsning er omtrent den samme, med iPhone 4 hakket bedre. I anmeldelser fra 2010 blir X10 beskrevet som mobilen med monsterskjerm.

Mobilmuseets eksemplar er ubrukt. Sony Ericsson X10i veier 135 gram og måler 119 x 63 x 13 mm.

2010 - Sony Ericsson Vivaz

Med en buet bakside er denne mobilen ideell til å snurre på et glatt underlag. Etter sammnenligning  med flere telefoner med tilsvarende form, er Vivaz kåret til Mobilmuseets lengstsnurrende mobil (nærmere ett minutts snurretid). Dette er omtrent det mest positive man si om denne telefonen, og det forklarer langt på vei hvorfor SE strevde hardt med å beholde sin gode posisjon på mobilmarkedet året denne ble lansert - og tiden etter. Med en resistiv skjerm, et klønete operativsystem (fra Nokia) og en middels god skjermoppløsning, så var dette ingen stor suksess. Det at telefonen tar video i HD kvalitet hjelper litt, men er ikke nok til å unngå at Vivaz får en lav totalscore.

SE Vivaz veier 97 gram, og måler 107 x 52 x 13 mm. Mobilmuseets røde eksemplar er strøkent. 

2010 - Sony Ericsson Xperia E15i

Xperia-serien til SE kom i mange størrelser og fasonger. Små og store skjermer, med og uten fysisk tastatur,  med varierende antall knapper og et stort antall farger. Dette er en av de mindre, omtrent på størrelse med den første Mini-varianten, men med en litt større, 3 tommers skjerm.

E15i veier 104 gram, og måler 99 x 54 x 15 mm. Mobilmuseets hvite eksemplar er i meget god stand.

SE Xperia E15i er donert av J. Kloster.

Sony er blitt Sony igjen

Da Sony og Ericsson i 2001 slo sammen sine mobilvirksomheter var det mange som mente at det var et lurt trekk. Ericsson var på denne tiden en av de ledende produsentene. Sony hadde hatt noen ganske innovative mobiler på nitti-tallet, men var omtrent totalt fraværende i (det europeiske) markedet i 2000. Ideen bak fusjonen var å utnytte Sonys styrke innen spill- og musikkbransjen og Ericssons bakgrunn som betydelig mobil- og nettverksprodusent. De første mobilene fra det nye selskapet, med en eierfordeling på 50/50, kom på markedet første halvår 2002.

2010 - Sony Ericsson X10 Mini

Når Sony Ericsson ikke har falt enda lengre ned på markedsandelsoversikten for 2010, så skyldes det stort sett den vellykkede X10-serien. Den kom i flere fasonger og størrelser, X10 Mini er den minste. Det som kjennetegner dem er at de kjører Android, og i tillegg har Sony Ericssons unike "timescape". De har ganske gode skjermer (touchscreen), noen leveres med utskyvbart tastatur, og de er pene å se på og gode å holde i. I tillegg var de priset ganske gunstig.

2009 - Sony Ericsson Elm J1012

God gammeldags mobil her, med helt greit fysisk tastatur. Det hele er ganske likt modeller som ble lansert av SE 5-6 år før denne. Målgruppen har vært brukere som fortsatt sverger til fysiske tastatur og batterilevetid. Med varighet på opptil 1 uke, og med god utholdenhet ved lave temperaturer, var J1012 attraktiv for fjellfolk og andre som ikke hadde oppdaget smartmobil rundt 2009/2010. Med på kjøpet fikk man 3G, GPS, Wi-Fi, plass for Micro SD samt god lyd. Ikke rart at denne appellerte til et ujålet publikum. 

J1012 veier 90 gram og måler 110 x 45 x 14 mm. Mobilmuseets ubrukte pink eksemplar er donert av P. Kloster.

 

2009 - Sony Ericsson W995

I 2009 var dette det beste fra SE blant walkman-mobilene. Den er laget av børstet stål, skyvemekanismen er passe solid, og tastene fungerer godt til tross for at de er relativt små. En pussighet er en hank som er plassert øverst på baksiden av mobilen, det er usikkert om den er til å feste en bærerem eller for å få mobilen til å stå oppreist (se foto). Kamera på W995 er på 8 megapixler, dette var noe av det beste på markedet den gang. Amobil kåret W995 til årets mobil i 2009. 

Mobilmuseets røde eksemplar er brukt. Sony Ericsson W995 veier 113 gram og måler 97 x 49 x 15 mm.

2009 - Sony Ericsson "Walkman" W20i

Litt av problemet til Sony Ericsson er kanskje knyttet til profileringen av den viktige W-serien. Sjekk fotoet her. Bildet av en kasett på mobilen gir helt feil signaler til målgruppen. Mange av dem har forlengst glemt hva en kasett var, og har i hvert fall ikke hørt om Walkman. For ikke å snakke om de yngste i målgruppen. Mobilmuseets eksemplar er donert av en 10 år gammel eier, som aldri har brukt en kasett.

W20i veier 115 gram, og måler 103 x 52 x 11,5 mm. Mobilmuseets eksemplar er helt strøkent, men med litt fuktighet på skjermen etter et lengre undervannsopphold.

Sony Ericsson W20i er donert av O. Tams Gillow.

2008 - Sony Ericsson G502

G-serien til SE var rimelige mobiler tilrettelagt for internett. G502 hadde til og med "super3G" ved lansering i 2008. Rimelig i denne sammenheng betød ca femten hundre kroner. Man fikk da en fullt funksjonabel mobil med litt små taster, rask surfing, middels lyd og et heller dårlig kamera. Minnet var også begrenset, og G502 mangler også en 3,5 mm utgang. 

Mobilmuseets eksemplar er i ganske god stand. Farger er svart og sølv. G502 veier 83,5 gram og måler 103 x 46 x 13,5 mm.

2008 - SonyEricsson C702

Den nesten helt vanntette cybershot'en fra SE fikk god mottagelse ved lanseringen i 2008. Med en IP54 gradering skal ikke partikler større enn 1 mm kunne trenge inn i mobilen, og den skal tåle vannsprut. Den tåler dog ikke å ligge under vann. IP (Ingress Protection) er en internasjonal standard som definerer graden av beskyttelse mot støv, vann og annet. I tillegg til å både med mobilen, kan man ringe med den, ta bilder, spille musikk og navigere.  

C702 veier 107 gram, og måler 106 x 48 x 15.5 mm. Mobilmuseets eksemplar, i fargene turkis og sølv, er ganske slitt. I 2008 kostet denne mobilen ca 2.500 kroner. Det var antagelig vel anvendte penger, spesielt hvis man kunne venne seg til det litt krøkkete tastaturet, som blant annet er utstyrt med et par mikroskopiske taster.  

Sony Ericsson C702 er donert av T-I. Lundgren.

2008 - Sony Ericsson W595

Dette er en god versjon av SEs walkmanmobiler, med et lite, men velfungerende fysisk tastatur og 3,2 megapixel kamera. Den er skrudd god sammen, med en fin skyvemekanisme. Navigasjonen gjøres ved hjelp av en ring, denne krever litt tilvenning. Den mangler inngang for minijack, dette var kanskje det mest negative da denne kom på markedet i 2008. Pris den gang var ca 2.000 kroner. W595 veier 104 gram, og måler 100 x 47 x 14 mm. Mobilmuseets eksemplar er en litt slitt utgave i fargen Peachy Pink.

2008 - Sony Ericson K660i

K660i var en grei og praktisk telefon da den ble lansert i 2008, godt utstyrt til en rimelig pris. For to tusen kroner fikk man en 3G-mobil med god 2" skjerm, litt minne, 2 MP kamera, radio og blåtann. Sony Ericssons standard musikkspiller er på plass, men ekstra minnekort måtte kjøpes for å ha utbytte av den. Som bildet her viser har K660i ganske små taster, men på grunn av sin runde, opphøyete form fungerer de godt. Navigeringsknappen derimot krever en del tilvenning, den er liten og lav.

Sony Ericsson fortsatte stupet i andre kvartal 2009

Markedsandelstallene for andre kvartal 2009 viste en fortsatt sørgelig utvikling for Sony Ericsson (SE). Både for det svenskjapanske selskapet og for Motorola, som begge har vært de store taperne de siste årene, var det lite å rope hurra for. På toppen av det hele ble resultatene også elendige, med nok et kvartal med store tap for SE. Nokia, som ved starten på 2009 måtte konstatere store tap i markedsandel, gjenvant noe av det tapte i andre kvartal 2009.

2008 - Sony Ericsson W890

Sony Ericssons W880 var en suksess da den kom i 2007, med sin tykkelse på 9,5 mm, og solide utførelse i børstet metall. Oppfølgeren er forbedret på flere punkter, men er litt tykkere. Riktignok kun 0,4 mm, men det bekrefter trenden fra andre mobiler. 2008/2009 var et vendepunkt når det gjelder størrelse. Flere og flere oppdaget at mobilene kunne bli for små, og produsentene begynte i større grad å lage mobiler som ikke forsvinner så lett, og som har en vekt som er litt tyngre enn en fjær. For eksempel har Vertukunder uttalt at noe av det de setter mest pris på ved sin mobil er tyngden. Den letteste Vertu'en veier 160 gram, altså mer enn dobbelt så mye som SE W890. 

2008 - Sony Ericsson T303

I 2008 begynte man å få mer enn helt minimal utrustning selv på "nesten-gratis" kontantkortmobiler. T303 er et eksempel på dette, selv om den kostet et par hundre kroner mer enn de billigste kontantmobilene på den tiden. For de ekstra kronene fikk man den gang en ganske stilig telefon hvor det er brukt metall og krom og hvor skjermen fungerer som speil når den er "slått av". Sony Ericsson appellerte sterkt til kvinnelige kjøpere med sin lansering av T303. Ifølge pressemeldingen fra 2008 kan kameraet være praktisk hvis man vil ta bilde av et par sko for å få en "second opinion", og speilfunksjonen ble fremhevet som et særlig fortrinn. 

2007 - Sony Ericsson T650i

Denne limegrønne juvelen i stål er noe av det peneste SE har produsert. Det er uforståelig at et selskap, som kan skape så nydelige mobiler, ikke klarer å holde skansen. Riktignok hadde selskapet en markedsandel som var den høyeste på mange år i 2007, knapt 10 prosent.  Men siden da har det bare gått nedover, og noe må ha gått forferdelig galt i selskapet. Uansett var 650 en tiljublet mobil da den kom på markedet, med god grunn. Den er godt skrudd sammen, den har ripesikkert glass, tastene er noen nydelige små firkantete klosser som er gode å bruke, og huset i rustfritt stål gir et eksklusivt og solid inntrykk.

2007 - Sony Ericsson Z320i

Ordinær billigmobil fra SE med sjarmerende, litt klumpete ytre. Z320 veier 90 gram, og måler 87 x 47 x 20 mm. Den har fargeskjerm, og et 1,3 MP kamera.

Mobilmuseets eksemplar er strøkent.